|
 |
| Navnet Gjeska (utt: "jeska") kan være avledet fra det samiske ordet "jieska" som betyr kul eller utvekst. Oppe i dale bak Gjeska finns også en slik kul eller utvekst i terrenget. Det er også blitt fortalt at folket her bodde i gammer og gikk i kofte på 1800 tallet. På neset finnes gammetufter, hustufter og nausttufter med støer foran. Enkelte av av tuftene kan være opp til flere hundre år gamle. Her finnes også en oppbygging av steiner, likt et gjerde i vid firkant. Kanskje har det vært ei innhegning for buskap. Reindriftssamene hadde sommerplass på heia i nordøst. Området ert eldgammel kalveplass for rein. Forholdet mellom samer og bofaste i Sifjorden har tradisjonelt vært godt og det har foregått en viktig byttehandel mellom de to gruppene. Gjeska ble fraflyttet som helårs boplass tidlig på 1800-tallet.
Kilde: Midt Troms Museum |
 |
| Selfjordbotn, Selfjordvatnet og Luten. |
 |
| Henrikshovudet/Henrikshovve |
Navn på Yttersia. Jeg har brukt eldre lokale folk for å spørre om hva nettopp de har for navn på alt fra steiner til fjell. Her så jeg tydelig at tidligere kartografer har forsømt seg skikkelig. De har ofte ikke spurt lokale ”hjemmelsmenn”, men tatt en telefon eller spurt enkelte om et stort område som de ikke har kjent godt nok til. Det ser vi f.eks, i Kaperdalen og flere andre steder her ute på yttersia. Når navn står en hel generasjon på kart, blir de antatt å være riktige. Derfor forvekslinger her. Et eksempel på hvor lemfeldig det ble satt navn på kart, er at for mange år siden kom en kartograf til Sifjord og spurte om navn på det første vatnet nord for Sifjord. Folk sa da at det het Hestevatnet. Navnet ble da plassert på Sør-Ostervatnet og sto på kartene i lang tid. Etter hvert begynte mange å bruke dette navnet. Faktum er imidlertid at det mellom Sifjord og det vatnet ligger et lite vatn med navn Hestevatnet (noen sier Hestelvvatnet). Dermed oppsto denne forvekslinga. Det er drøssevis av eksempler på det samme. En pekepinn på navn på daler, fjellrygger og hva som ligger bakenfor er hva vi kaller området vi går mot. Skar har ofte to navn. Går vi fra Sifjord til Flakstad heter skaret Flakstadskaret, mens man på Flakstad sier Sifjordskaret. Øverst i Kaperdalen sier folk at ryggen mot Langdalsvatnet når man kommer fra Bumannsvatnet heter Langdalsryggen. Kommer man fra Langdalen motsatt vei, kaller man det Bumannsheia. Derfor har ryggen to navn. Det har vi mange eksempler på her ute. Navnet Kvænvatnet er ukjent av de som brukte området i gammel tid. De sa alltid Henrikhovvatnet. Det ligger jo også mellom Henrikhovvet og Kolkjerka, et godt stykke fra Kvænan. Folk her sier hovve om hode. Folk fra Tranøysida. sa Henrikshauen. Men de mente at ”vårt” navn var riktig, ettersom folket herfra var de som brukte området. Vi kom også fram til at ”hauen” egentlig opprinnelig skulle være ”haue”. Altså det samme som benevnelsen hos oss, bare det at de sier haue om hode. Det er imidlertid åpenbart et fjell og ingen haug. Hans Peder Pedersen |
| Henrikshovvatnet |
 |
Turen starter i Gjeska, ei vik i Sifjorden på veien til Flakstavåg.Like før broa over elva fra Kolkjerkevatnet går stien bratt opp til omlag 100 moh. Deretter går stien flatt mot en liten foss. Over fossen krysser du elva. I stedenfor å følge stien videre til Kapervatnet og Åndervatnet går du opp til høyre mot Heia (sørvest). Lenger opp kan du dreie vestover og nyte utsikten utover Sifjorden og mot Andøya. Gå mot høyeste punktet. Når du kommer over 400 meter ser du Kolkjerkevatnet (310 moh) i nord mot Kolkjerka. Framfor deg har du Henrikshovvatnet og i sørvest Kvænan. Ryggen inn mot Henrikshovudet er fin å gå og utsikten er flott både utover og inn mot Åndervatnet og Finnsnes. |
 |
| Stien starter like før elva og går bratt opp, deretter i slakere terreng til den neste fossen der du tar av til høyre og følger ryggen opp til vatnet. I bakgrunnen Kolkjerka. Vil du ha utsikt over Senja og Selfjorden kan du, før du går ned til vatntet, følge ryggen inn til foten av Henrikshovudet. (Se det øverste bildet) |
 |
| Oppe på ryggen har du fin utsiktover Gjeska og Sifjorden. |
 |
| Heia, 506 moh. er høgste punktet. Herfra kan du gå ryggen vest for vatnet inn mot Henrikshovudet. ved foten av fjellet har du fin utsikt innover Senja og innerenden av Selfjorden. |
 |
| Oppe på ryggen mellom fjorden og Kvænvatnet. I bakgrunnen utsikt innover Senja mot Finnsnes. Kolkjerka til venstre. |
 |
| Utsikt innover Senja mot Finnsnes. |
 |
| Henrikshovudet. (På noen kart kalt Kværvatnet) |
 |
| Mot vest utsikt mot Kvænan, Senjas tredje høgste fjell, 964 moh. |
 |
| I sør Henrikshovudet 854 moh. |
 |
| Henrikshovvatnet, 422 moh. I bakgrunnen Kolkjerka. |
 |
| Ved foten av Henrikshovudet ser du Selfjorden og Luten. |
 |
| Teltplass med Kvænan i bakgrunnen. |
 |
|
Vis Henrikshovvatnet i et større kart |
 |
Stien starter like før broen over elva fra Kolkjerkevatnet. Over den andre fossen tar du av og følger ryggen opp mot høgste punktet, Heia 506 moh., der ser du Kvenvatnet.
|
Det går daglig buss til Grunnfarnes - Flakstadvåg,
65 km fra Finnsnes. |
|
|
